2 Aftenklokker
(e:267)
Evenings Bels
1.
Hør, hvor aftenhymnen svinger
over vandet, klar og blid,
stadig nærmere den klinger,
siger øret, det er tid:
Lad os love, prise Gud!
2.
Se, som månelyse bølger
møder stranden, dør dens klang,
og som brådsø brådsø følger,
toner tidevandets sang:
Lad os love, prise Gud!
1.
Hard! the vesper hymn is stealing
O’er the waters soft and clear;
Nearer yet, and nearer pealing,
Now it burst opon the ear:
Let us praise the Lord, our God!
2.
Now, like moonlight wawes retreating
To the shore, it dies along;
Now, like angry surges meeting,
Breaks the mingled tide of song:
Let us praise the Lord, our God!
